For et par år siden ble vi helt stumme av Jeff Hans multitouchdisplay visning på TED. Nå har Smashing Magazine samlet flere av disse gamle godbitene på et sted. Det skader nemlig ikke å se de én gang til…

Diskusjonen om bruk av Flash i nettløsninger er et stadig tilbakevendende tema. Tidligere har jeg omtalt en bloggpost om hva Flash egentlig er. Denne posten konkluderer med at Flash ikke er noe spesifikt, men heller et rammeverk for å skape hva som helst av engasjerende løsninger. Om vi ser bort i fra rene flashsider, bannere og ymse introer, hva kan da flash gjøre for å heve brukeropplevelsen på nettstedet ditt?

Faktisk ganske mye. Brukt smart kan flash tilføre det lille ekstra, som gjør at sidene dine skiller seg ut. Jeg pleier å kategorisere flashbruk på denne måten:

1. Standard
2. Player
3. Container
4. Replacement

Standard er det de fleste av oss forbinder med flash. Et flashbanner, en liten animasjon, en kampanjeside, en applikasjon eller til og med en flashintro. Løsningene kan være superenkle eller superavanserte.

Player varianten har du helt sikkert også vært borti. Dette er en ren avspiller av film eller lyd. Youtube er et godt eksempel på dette. I Norge bruker blandt andre Dagbladet flash til å vise film. Fordelene med flash som filmplayer er flere, “alle” har flash, den er plattform uavhengig og teknologien er overlegen til formålet.

Container er et objekt som blir feedet med innhold. Som oftest er dette ett eller flere bilder og tekst. Eksempler på dette er for eksempel bilderammene til seher.no, kanskje ikke det lekreste eksemplet, men illustrerende for hva jeg mener. (Nei. jeg leser ikke den siden regelmessig…)

Replacement er noe mer teknisk avansert en de andre variantene over, men samtidig veldig smidig og flott. Et godt eksempel på replacement er sIFR. Dette går ut på at du i runtime bytter ut overskriftene dine med en flashfil som leser den opprinnelige overskriften. I praksis betyr dette at du kan bruke alle mulige fonter samtidig som disse rendres flottere enn systemfontene. Flotte eksempler på sIFR bruk finner du hos tine.no, abcnews.com og astonmartin.com med flere.

For ikke så lenge siden kom det også en ny teknikk som er en slags blanding mellom “Container” og “Replacement” teknikkene. Denne heter swfIR og er veldig spennede. swfIR virker på samme måte som sIFR, men leser bilder i stedet for tekst og lar deg gjøre forskjellige ting med disse bildene. Du kan ved hjelp av denne teknikken sette bilder inn i forskjellige rammer, la bilder skalere, rotere og legge til effekter.

Felles for bruk av flash nå om dagen er at de kan fungere som et funksjonslag som gir vanlig innhold på nettsidene dine et rikere og mer dynamisk preg.

Alle tilgjengelighetsfanatikere kan også slappe helt av. Se på dette som en alternativ presentasjon av innholdet, brukes det i tillegg “unobtrusive embed teknikker” vil det vanlige presentasjonslaget vises om brukeren mangler Flash eller javascript.

Dette var bare noen få eksempler på hvordan du kan bruke Flash til å heve kvaliteten på både innholdet og nettsidene dine. Det er helt klart at det kommer til å skje mye på dette området i tiden som kommer. Og husk – God/devil is in the details!

Har du sett innovativ flashbruk som jeg ikke har fått med meg? Skriv en kommentar. Jeg utvider gjerne mine fire punkter…

Sånn helt plutselig ble både iPoden og mobilen litt kjedeligere. Nå er det iPhone som gjelder. Designet er som vanlig enestående, grensesnittet har jeg ikke prøvd, men det ser veldig lovende ut. Knapper? sier du? Det er 80-talls det! Mitt eneste problem er at den ikke kommer til Norge før til høsten. Kanskje den kan kjøpes i USA når jeg skal dit til våren? En ting er sikkert – denne skal jeg ha.

I den siste tiden har det fra diverse oppdragsgivere vært et økende fokus på tilgjengelighet (accessibility) og webstandarder. Dette er et stort og omfattende tema, som kan være ganske tungt å sette seg inn i. Jeg har tenkt å skrive en liten serie med innlegg som kanskje kan gjøre det noe mindre tungt å forstå hva det dreier seg om.

Når britiske Tim Berners-Lee “oppfant” internett hadde han noen veldig spesifikke mål. Han ønsket å skape en teknologi som gjorde mennesker i stand til å dele informasjon. Berners-Lee var spesielt opptatt av den menneskelige siden av teknologien, det er jo tross alt mennesker som bruker internett – ikke maskiner.

Tilgjengelighet på nett blir ofte sammenlignet med å tiltak som tilgjengeligjør informasjon for mennesker med funksjonshemminger. Web tilgjengelighet handler ikke spesifikt om funksjonshemmede mennesker, og deres spesielle behov. Det handler om å tilgjengeliggjøre informasjon og sikre at innholdet eller tjenesten din er funksjonell for alle mennesker i alle brukssituasjoner. Uavhengig om du er blind, svaksynt, kortvokst eller om du surfer via pc, mobiltelefon eller en annen klient.

For noen handler tilgjengelighet på nett om å bruke alt-tekst på bilder, skalérbar tekst og forutintatt skepsis mot rikt innhold (f.eks Flash). For disse har tilgjengelighet ofte vært noe man har lagt til en ferdig løsning, helt på slutten av prosessen. Disse har dessverre ikke fulgt helt med i timen, man må nok gå litt grundigere til verks enn som så. I Berners-Lee ånd handler dette om en overordnet holdning til hvordan internett fungerer, hva som god oppførsel på nettet, og hvordan man tenker når man utvikler internettløsninger.

Det blir kanskje litt enklere å forstå begrepet om vi sammenlikner det med en av markedsføringens mange p’er: Place, eller distribusjon på godt norsk. Om du selger et produkt ønsker du som regel at dette skal være tilgjengelig for alle, du gjør som regel det du kan for at produktet ditt finnes i alle butikker og at det har en fremtredende plassering. Hva om du ga blanke i hele Nord-Norge, Vestfold, Østfold og deler av Østlandet? Du selger vel ikke like mye da?Det er i mange land vedtatt lover og regler for tilgjengelighet. Da spesielt for offentligsektor, men her skjer det ting. I USA har det faktisk vært rettsaker hvor firmaer har blitt saksøkt av organisasjoner for ikke å ha et tilgjengelig tilbud på nett. Mer om hvilke lover og regler som gjelder i Norge kommer jeg tilbake til senere.

I dag er det W3C‘s WAI som er den autoriteten som forvalter standardene for tilgjengelighet. WAI (Web Accessibility Initiative) er ikke en standard i seg selv, som mange feilaktig oppfatter det som, men en gruppe hos W3C. Standardene heter Web Content Accessibility Guidelines og finnes i to versjoner WCAG 1 (1999) og WCAG 2 (2003). For at du skal få et inntrykk over hvor komplekst dette er det litt artig å se på dokumentene til WAI:

• Web Content Accessibility Guidelines 2.0 selve standarden, fortsatt et utkast (72 sider, 20 800 ord)
• Understanding WCAG 2.0 dokumentet som skal forklare WCAG 2. (165 sider, 51 000 ord)
• Techniques for WCAG 2.0 generelle teknikker og eksempler. (221 sider, 88 000 ord)

Som du skjønner er litt å sette seg inn i, jeg har derfor tenkt å gjøre dette på en så enkel måte som mulig. Faren for å utelate noe er da selvfølgelig tilstede, men hensikten min er ikke å forklare hver eneste detalj. Heller å gi deg en overordnet forståelse som kan benyttes i det daglige. Skjønner?

Kom gjerne med kommentarer og synspunkter på denne artikkelserien, jeg omdisponerer gjerne om det blir for tungt eller vanskelig å skjønne ;-)

Andre artikler i serien

Del 1: Introduksjon
Del 2: Lovverk og retningslinjer
Del 3: Implementering av tilgjengelighet
Del 4: Tilgjengelighet og Flash

Kom nettopp over en nyttig utvidelse til Firefox eller Flock som er genial for alle som jobber med webdesign og utvikling. Jeg har lenge savnet en slik mulighet for debugging. Firebug gir full oversikt over html, css og diverse annet snacks.

(Via UXmag.com)

En lur mann har sagt: “Du lytter til radio og ser på tv. Internett derimot, det bruker du!” De siste par årene har jeg stadig vekk tvilt på dette. Spesielt etter at jeg fikk vite om noe som heter RSS-feeds. RSS (Really Simple Syndication) leverer de siste oppdateringene fra dine favorittnettsteder direkte til din datamaskin. Uten at du trenger å gjøre noe som helst.

Hva trenger du for å begynne med dette? Du trenger selvfølgelig en klient som kan lese en slik feed. En slik er tilgjengelig i de vanligste nettleserene, men jeg vil anbefale Flock. Flock er en sosial nettleser, hvor mye funksjonalitet for effektiv og tidsriktig nettbruk er innebygget. (Dette skal jeg komme tilbake til siden.)

Til din forlystelse deler jeg noen av mine favoritter. Det er verd å merke seg at sidene som tilbyr disse feedene også har andre nyttige feeds med annet innhold. Dette lar jeg deg finne ut av.

Design:

• Styleboost
• Stylegala
• CSS Vault
• Brand New
• Web Creme
• Logopond
• TemplateMonster

Tech:

• Alist Apart
• Kirupa
• 456 Berea Street
• Maxdesign.com.au

Diverse:

• Dilbert
• Wulff Morgenthaler
• UX Magazine

Podcasts:

• PhotoshopTV
• TED talks
• HawaiianTropicModels.com
• Radioresepsjonen
• Språkteigen

Det er mulig denne lure mannen må spise hatten sin. Ja, vi bruker internett. Men til mye mer enn før.Lykke til, følg gjerne med på dette innlegget. Jeg skal prøve å oppdatere favorittene mine.

Når jeg hører to personer ved siden av meg si “Folk vil ikke ha flash, de vil ha to store knapper…” så lurer jeg på – hva er flash? Hva er det folk ikke vil ha ettersom Flash er så spesifikt noe?” Dette er anbefalt lesning, og en problemstilling vi møter daglig.