CNNs Sport Illustrated har også laget en konseptfilm:

At dette endrer på saker og ting er det ingen tvil om. I Apps er vi allerede i gang med vårt første iPad prosjekt. Spennende saker.

Jonathan Harris har vært på farten, og har gjennomført et ikke så rent lite fotografisk storytellings eksperiment. Dette er igjen satt sammen i et flott grensesnitt. Sjekk selv på  thewhalehunt.org

Harris er også mannen bak fjonge tjenester som wefeelfine.org og  Universe.

Selv sier Harris dette om prosjektet:

“The Whale Hunt website was developed as an experimental interface for storytelling. Given an epic real world story, with lots of content and lots of metadata, how can the narrative be faithfully retold? The project presented a number of interesting design problems, including: how to present a large set of photographs (3,214) online while keeping download times relatively brief; how to express both the topography of the entire narrative and the ways in which any single moment fits into that narrative; how to extract and reveal the many substories occuring within the context of the larger story; how to convey the many feelings experienced on the hunt (boredom, fatigue, curiosity, excitement, exhaustion, sublime beauty); and more generally how to restage an epic real world experience on the Internet.”

En Bloombergterminal er dataverktøyet som enhver Wall Street japp bruker for å holde seg oppdatert på markedet. Grensesnittet er ikke spesielt spennende, derfor har tre kjente amerikanske designbyråer fått i oppgave å levere et konseptuelt design til disse tallskjermene.

Det er gøy å se at en slik oppgave kan løses på tre så forskjellige måter. Her er det mye inspirasjon å hente, både når det gjelder form, farge og virkemidler for å tydelig gjøre betydningen av informasjonen.

For meg er det ingen soleklar vinner, alle bidragene byr etter min mening på spennende løsninger.

Å bekjempe aids er mulig, men det krever en innsats ut over det vanlige. Sammen for barn handler om mer enn akutt nødhjelp og hjelp til å overleve. Sammen skal vi bidra til sterkere nettverk for barn og unge og gi dem liv og livsglede. Barn skal slippe å kjempe alene!

Vi i Virtual Garden Screenplay har bidratt med å lage nettverk på vår måte. Vi ønsker å lage verdens lengste virituelle lenke, hvor du kan være med å stå sammen for barn. Løsningen er nettopp “soft-lansert” og er, ja du gjettet riktig, en beta. I løpet av august vil lenka bli lansert på ordentlig med forbedret funksjonalitet og annet snacks.

Hva venter du på? Bli med da vel – det krever så lite av deg, men betyr så mye for barna! Det koster 15 kroner og beløpet går i sin helhet til årets TV-aksjon. Verv gjerne alle vennene dine også…

Stephen P. Anderson har skrevet ned noen tanker om hva vi kan lære av iPhone:

1. Place better “experiences” ahead of more features.
2. Start with actual experiences.
3. Solve the real problem.
4. Play to think.
5. Treat interfaces like conversations.
6. Lead with a vision.
7. Obsess on the details.

Du kan lese mer i bloggen hans Poetpainter og hos Time Magazine.

Joshua Porter har også ytret noen fornuftige ord:

“The innovation in these applications is not that they let us do something new, but that they allow us to do what we already do better, more often, in more places and more quickly.”

Dette er første gangen jeg lager et WordPress-tema fra bunnen av, og jobben er mye større enn hva jeg hadde regnet med.

Designet er ikke ferdig testet eller implementert ennå, så det kan være endel ting som ikke ser ut som det skal. Om du ser noe som bryter eller ikke fungerer som du tror det skal, så setter jeg pris på din tilbakemelding.

Jeg kommer tilbake med en fyldig oppsumering av mitt møte med WordPress, hvilke plugins og andre hacks jeg har benyttet meg av når hele bloggen har fått det ansiktsløftet jeg har planlagt.

Om vi skal tro engelske forskere ved Social Issues Research Centre i Oxford. Forskerne kom fram til at e-shopping på nettsteder med dårlig design og treg sidevisning kan ha negative effekter på immunforsvaret, åndedrettsfunksjonen og nervesystemet. Forskerne kaller sykdommen for “Mouse-Rage” eller musefrustrasjon på godt norsk, her er lista over symptomene:

- Hjertefrekvensen øker
- Man svetter mer
- En voldsom klikking på musen
- Klikking og verbale angrep på skjermen
- Man banker i bordet med musen

Dette skal visstnok vær årsakene:

- Langsomme nettsider
- Forvirrende navigering
- Pop-up-reklamer
- Unødvendig annonsering
- Utilgjengelige nettsider

(Via itavisen.no)

TV2 har i forbindelse med lanseringen av Nyhetskanalen oppgradert sitt nett-tv grensesnitt. Satsningen har fått navnet Sumo, og det er absolutt ikke urettferdig. Dette er en stor løsning. Både fysisk, men også interface messig. Jeg har ikke sett noe bedre eksempel på en player på lang, lang tid. Flere smarte detaljer og noe techno snacks er implementert. Det eneste jeg forundrer meg over er streamingteknologien som benyttes. Etter min smak er Flash mye bedre til slikt enn hva Windows Media er.

Men. Dette er faktisk veldig modig av TV2. Løsningen er designet for skjermer med en oppløsning på over 1280 pixler i bredden. Sist jeg sjekket statistikken til en stor norsk aktør, så hadde faktisk 35% av brukerne lavere oppløsning enn hva TV2 tar høyde for. Betyr dette at TV2 gir blanke i disse, og kun tenker fremover?

Det er jo ganske vanlig at det pushes på med ny teknologi, og noen må selvfølgelig være pådrivere og innovatører. For Flash er for eksempel YouTube med andre en driver til penetrasjonen av siste player. Men akkurat valget til TV2 skjønner jeg ikke helt. Her er det ikke snakk om en software update, eller en ny flashplayer. Her må faktisk folk ut å kjøpe seg ny skjerm…

Hva synes du? Er det riktig av TV2 å pushe grensene? For en start på 2007. – Tenk hvilke muligheter vi får med et enda større kanvas å utfolde oss på!

Nettaviser er ikke akkurat kjent for å lage de mest spennende visuelle løsningene. Som regel er de preget av mye innhold, avanserte hierarkiske struktur- og navigasjonssystemer og selvfølgelig en rikelig dose reklame. Heldigvis er det noen som begynner å tenke litt, og jeg synes dagbladet.no har jobbet ganske riktig den siste tiden. For en stund tilbake sprengte de grenser for bildebruk på nettet (noe som forøvrig skapte debatt og applaus langt utenfor våre landegrenser).

Nå er de igang igjen. Denne gangen er det hvordan de tenker innholdsbasert portal som ligger bak dagens endringer av forsiden. Dagbladet har like godt droppet hele det venstrestillte navigasjonsmonsteret, til fordel for en enklere toppnavigering. De begrunner det hele med at svært få faktisk bruker venstremenyen.

Det er her juicen ligger for min del. Svært ofte må jeg argumentere med folk som vil ha en venstremeny, og som mener at dette er det eneste rette, kun fordi de store nettavisene har en slik. En stor tommel opp til Dagbladet som tør å bryte konvensjoner og faktisk bygge en portal på innholdets og brukernes premisser. Jeg gleder meg til å følge fortsettelsen.

Jeg leser også at TV2 planlegger en oppdatering av sin nettjeneste førstkommende mandag. Det blir gøy å følge denne bransjen i tiden som kommer.

Jeg ble sittende å filosofere over litt forskjellige ting her om dagen. Et av emnene jeg funderte mest på var hvilken betydning sammensmeltningen av internett og tv vil få for interaksjonsdesign og interfacedesign i tiden som kommer. Ikke at det kommer til å skje noe revolusjonerende i 2007, men det skjer jo faktisk ganske mye spennende allerede nå. Spørsmålet er vel ikke om mediene kommer til å smelte sammen, men hvordan de kommer til å gjøre det.

Slik ståa er nå skjer det fra to ender. Du ser på tv på pc’en, og du bruker internett på tv’en og vice versa. Med andre ord så bruker du både pc og tv til å gjøre de samme tingene, men på forskjellige måter. Jeg vil driste meg til å si at hva du bruker til hva ikke er av betydning, det som er av interesse er brukssituasjonen. Jeg vet ikke hva som er vanlig for deg, men når jeg ser på tv har jeg betraktelig større avstand til skjermen enn hva jeg har til dataskjermen på skrivebordet. Utover den fysiske avstanden er bruksmodusen verd å tenke over, pc – aktivt utforskende og underholdende. Tv – passivt underholdende, eller?

Det er interessant å se litt på hvordan Microsoft og Apple, som begge kommer fra pc-verden (men som beveger seg over i underholdningsbransjen) har tenkt når de har tilpasset systemene sine for de to forskjellige brukssituasjonene. Begge har funnet ut at grensesnittet til skrivebordsapplikasjonene ikke fungerer på en tv-skjerm, og har derfor kommet opp med henholdsvis Media Center og Frontrow. Disse er begge sterkt forenklede versjoner, med større fokus på visuelle elementer og selvfølgelig færre valg. Hensikten er åpenbar, formattilpassning og brukervennlighet. I tillegg er det i designet også tatt høyde for alternative interaksjonsverktøy enn mus og tastatur.

Min lille nøtt er da som følger, er dette noe vi må ta hensyn til? Betyr dette at vi i fremtiden må tenke annerledes når vi designer? Eller er vi på rett spor allerede? Jeg mener at vi er på rett vei, men vi må “dra den” litt lenger. Generelt må vi skape enklere, oversiktligere og mer visuelle grensesnitt, med tydeligere navigasjon og mindre tekst. Utover dette må løsningene bli mer dynamiske, underholdende og engasjerende. Samtidig som vi har mye å lære fra andre fagmiljøer.

Jeg tror de fleste som jobber med dette daglig har åpnet øynene for lenge siden, utfordringen er å overbevise massene (og kundene).

Til slutt en liten øvelse: Bruk tv’en som pc-monitor, sleng deg på sofaen og surf litt. Det er ganske lett å se svakheter med både nettaviser, informasjonsportaler og andre informasjonstunge nettsider…