Pussig at Endreblogg sparker i gang diskusjonen om bannerets leverett. Gikk faktisk og tenkte på det samme her om dagen. Kommentaren min ble såpass fyldig at den fortjener en egen post i stedet for en tvilsom tilværelse innimellom kommentarer, pingbacks og andre ulumskheter. Ok. Til saken:

Det er stas med bannere. Problemet er vel at mesteparten av bannerproduksjonen skjer på måten: “Ooops, og så skulle de visst ha noen bannere…” og ikke som en gjennomtenkt medieplassering.

Her bør sikkert reklamebransjen ta sitt ansvar. Og forresten, mediebyråene også. Etter flere år i bransjen har mediebyråene kun bidratt med excel-ark med formater, størrelsesbegrensninger og materiellfrister. Man får vel det men spør om, eller?

Brukt riktig, som en del av en helhet, har absolutt bannerene rett på både liv og velstand :) Den gode gamle miksen av virkemidler er i mine øyne fortsatt en vinner. Det er spennende å følge utviklingen av “sosial pr”, nett-gerilja, betalte lenker, viraliteter og andre ymse trafikkdrivere. Uansett må virkemiddelbruken henge på greip, og helst både “snakke sammen” og spille på de samme strengene.

Jeg er oppdratt og utdannet i å stille spørsmål til det etablerte. Her er mine umiddelbare “krav” til mediene om kommersiell-banner-virksomhet (er det noe som heter det?) fortsatt skal ha livets rett :

1. Øk størrelsesbegrensingene. Folk har bredbånd i Norge.
2. Legg til rette for rikere innhold og alternative formater. Byråene elsker å bli utfordret.
3. Kutt de fleste standardformatene. Det er bare de “beste” som funker uansett.
4. Dropp i hvert fall ekspanderende, små og andre irriterende formater.
5. Kutt salaten. Fokuser mer på dominans og færre bannere i hvert skjermbilde.

I det siste har jeg leftlet med tanken om at bransjen og INMA har skutt seg selv i foten ved å standardisere formatbruken på nett. - Ja, jeg vet det er mer praktisk å forholde seg til faste rammer og streite avtaler og at dette gjør hverdagen til såvel medier som byråer lettere. Men hvorfor skal alt være så enkelt, strømlinjeformet og likt?

Bør ikke budskapet og kommunikasjonen styre utformingen og ikke minst formatet?

Hva med å innføre en online-variant av den modulbaserte tankegangen papiravisene har hatt i årevis? Da kan man velge og vrake i format etter eget forgodt befinnende og hva som passer til den aktuelle kampanjen det jobbes med…

Dette var noen naive tanker en sen kveld. Noe må i gjøres. Men hva?

Og, beklager det irriterende banneret. Jeg måtte bare finne noe i siste liten ;)